Dagens refleksjon. Det er underleg at naturen fylgjer sin rytme, år for år. Nokre endringar er det frå år til år, nye artar kjem, til dømes, og det er variasjonar i regn, temperatur etc. Men artar og prosessar fylgjer sine kalendrar. No er det blåbær i skogen, og i dag smaka eg mi fyrste molte. Tidleg ute. Soppane har allereie ei god stund vokse rundt omkring der det er skugge og fuktig. Raude tistlar vaks plutseleg opp langs vegane i hopetal. Sumaren er allereie på hell. Dagane vert kortare. Det er så mykje å utforske, og det opplevast som veldig meiningsfullt og godt å gjere det også. Også underleg å vandre i skogen, på leit etter hjort og elg, førebels utan våpen. Eg fann ingen denne gongen, men eg veit kvar dei held seg. Og eg fann ei mengd med stigar. Ikkje berre for desse dyra, men også for maur. Dyra har sine nettverk av stigar ute i skogen, stundom på tvers av menneskestigar, men ofte berre nokre titals meter unna, ganske parallelt med våre stigar, gjerne dekt av skog. Sti...
Posts
- Get link
- X
- Other Apps
Dagens refleksjon. - Ikkje så mange interessante tekstar i dagens popmusikk-Noreg, men det finst unnatak. Ein tekst må ha ein bodskap. Energi. Nerve. Oftast treng ein tekst å springe ut av ein stad - identitet, forteljing, tradisjon, tru, kultur, situasjon. Når dette manglar, blir det fort lite. "Då har du røta du ikkji må fløta Må kji lure deg sjøl Det går ein veg mellom fortid og framtid Ikkji heft deg med møl." - Å dikte godt er å gjere seg sjølv sårbar også. Å seie noko ærleg om røyndomen, inkludert seg sjølv. Det er det ein stundom må kaste i potten, om ein vil vinne noko. Det kan også føresetje å vere ein del av eit fellesskap og ein kultur som også er ærleg. - Poesi er i det heile noko veldig mystisk, di meir ein tenker på det. Poesi er å skape noko, samstundes som ein spring ut av noko. Det er som å forme noko av leire. Språk er på mangfaldig og komplekst vis i kontakt med kropp, lyd, rytme, tradisjon, historie, røyndom, mystikk etc. Poetisk språk skaper ein situasj...
- Get link
- X
- Other Apps
Litt om nokre av bøkene eg les om dagen. Veldig tankevekkande å lese "Eit år på Haugo". Det er ei veldig god bok som skildrar alt som skjer på garden, og i storfamilien, i løpet av eit år, 1945. Det er sjølvberging, mangesysleri, arbeidsdeling, naturalhushald. Det er også tradisjonar som overførast, innan handverk, arbeidsmetodar, samveremåtar, dyrehald og mykje anna - inkludert tru og liv. Det er opplagt at eit liv langs desse liner er både krevjande og sunt og meiningsfullt. (Sjølv om denne familien nok var flinkare enn dei fleste på desse tinga). Det er både interessant og spennande å lese om desse tinga, og nettopp desse kjenslene er eit sunt signal, ein peikar. Ei veldig god bok er det, fordi ho både er lærerik og lokal. Eitt stort spørsmål er om samfunnet kjem til å bli organisert langs slike liner på sikt, når t. d. olje tek slutt. Eit anna er om det er "metafysisk/eksistensielt/spirituelt" rett og sunt og godt å sikte mot eit slikt liv i alle høve. Wickham...
- Get link
- X
- Other Apps
Dagens lesing - vikingar i Russland. Svært interessant og for det meste ukjent. Eg spør meg sjølv om kvifor eg aldri lærte om dette på skulen. Veldig tankevekkande. Mykje har å gjere med at "vikingmentaliteten" låg såpass nært opp til nasjonalsosialistisk tankegang. Likevel. Svenske vikingar dreiv med handel nedover elvane i noverande Russland, heilt frå i alle fall 6-700-talet. Dei var også svært brutale og krigerske. Deira kamp for å halde handelsruta til Konstantinopel open, medførte krigføring mot stammene langs elvene. Desse kampane låg til grunn for danninga av "Rus"-riket i Kiev. Rus-vikingane gjekk til åtak på Konstantinopel mange gonger, og fekk som resultat svært gode handelsavtalar og mengder med sylv med seg attende. At Rus-soldatar med norrøn bakgrunn også var livgarde for bysantinske keisarar på 1000-talet, var ukjent for meg. Dei norrøne grupperingane i slaviske område vart etter kvart kristna, og også assimilert til slavisk kultur. Dei norrøne sol...
- Get link
- X
- Other Apps
Nokre tørre tankar i dag. Revolusjonen som går over den vestlege verda om dagen, har ikkje eigentleg primært å gjere med seksuelt mangfald, men med større og djupare problemstillingar knytt til "livsfilosofi", "naturfilosofi", "teologisk filosofi" - og metafysikk. Utviklinga i dag har logiske røter i vår forhistorie, bakover i tid (frå antikk til middelalderens rike og pavedøme til reformasjonen til opplysningstida til verdskrigane etc). (Sjå Charles Taylor eller Palmer, Colton, Kramer). Logikken i liberal ideologi, er at individet sine rettar, røynsler etc. har forrang framfor tradisjon, kultur, natur, tru, autoritet, fellesskap, historie etc. Slik skal ein unngå undertrykking, og oppnå fridom for individet. Dette er på mange vis ein verdi med røter i antikken og middelalderen. Verdien vart naturlegvis sterkt framheva (og omforma) i opplysningstida. Og noko nytt skjer når verdien gjerast til ideologi, og blir dominerande. Oppgjeret med arven frå middela...
- Get link
- X
- Other Apps
Dagens tanke er at det forbløffar meg kor ukjent "dark ages" eigentleg er, for oss nordmenn. Frå 400 til 1000 i Europa. Middelalderens Europa er naturlegvis ikkje spesielt kjent i vår norske kultur, men tidleg middelalder er ukjent i særleg grad. Noko av dette har å gjere med at denne perioden i Noreg, pre 793, har få historiske kjelder etter seg. Dog ganske mange levningar av ulike slag. (Jfr. boka Ancient Scandinavia). Og i det heile påverkar kulturar kvarandre, slik at omkringliggjande historie og kultur kastar ljos over det same hjå oss. Vi er også produkt av vår fortid, på langt meir komplekst vis enn det som ofte er erkjent. (Som når eg les musikkhistorie, og ser den komplekse bakgrunnen for vår notasjon og våre skalaar - alt saman spring primært ut av gregoriansk song, som igjen har røter i bysantinsk messing, som igjen har røter i den greske antikken etc.) Dagens tanke er også at kreativitet og skaparevne er ein ibuande del av å vere menneske. Eg hadde ikkje nett tenk...
- Get link
- X
- Other Apps
Ruiseminar. Eg tok utgangspunkt i pavens uttale om at vi treng ein "global conversion". Omvending - å snu retning, å skifte livsstil, så å seie. Men også: Nytt hjarte, ny ånd, nye kjenslereaksjonar, ny rasjonalitet. Omvending. Så kristen vekkingsforkynning kan faktisk knytast til naturkrisa - paven gjer det, jamvel. Det opnar opp nokon interessante og heilt uventa tankebanar, så å seie. Nokon sa: Unge menneske vart oppfostra på nyliberalisme. Og tenker i nyliberale banar. Som er "spot on". Unge menneske må selje seg sjølv, tenker "effektivitet", jaktar konsum, er individualistiske, teknologioptimistiske og isolerte. Dilemma er at politikarar ynskjer dette samfunnet, og at mange i kyrkja - med våre tradisjonar - ikkje ser vesentlege problem med det. Eller: Ein kan sjå problema, men ikkje ha noko godt svar på kva som er alternativet. Eller: Ein kan sjå problema, tenke på eit alternativ, men mangle kraft til å stå imot "the neoliberal juggernaut". ...