Djupkultur i Vrådal. Mykje er gløymt. I dag vart eg klar over noko eg ikkje visste - Louis Moe, vrådalsmålaren, teikna ikkje berre halvmakabre dyreteikningar, men også veldig mykje anna - også mykje frå middelalder og norrøn mytologi. Naturlegvis var dette "in" på den tida han levde, men likevel. Veldig interessant, mykje å fundere på. Også interessant å fundere på overgangar mellom gamal folkeleg tenking i Telemark - og kunst hjå SM Sanden. Det er også noko å fundere på. Og elles er Vrådal ein viktig stad for balladetraderinga, som poengtert i boka til O Solberg. Noko å tenke på, ja.
Sundagen si preike, ikkje nett som eg heldt ho. - Temaet for sundagen er ljos, "born av ljoset". Dagens bøn er ei bøn om å vere born av ljoset, "så vi ikkje krenker deg eller nesten, men lever i kjærleik." No har eg mange høner å plukke med "dagens bøner", tidl. kollektbøner. Ved liturgireforma var det slik at ulike grupperingar valte kvar sin del av liturgien å reformere, så å seie. Kyrkjemusikarane gjekk til evangelieprosesjonsverset, dei liberale gjekk til dåpsliturgien (meir vekt på skapingsteologi, meir vekt på å seie namnet til barnet), dei høgkyrkjelege gjekk til nattverden (meir likt katolsk liturgi, meir rituelle handlingar etc.) Kollektbøna...gjekk til feministane, som var opptekne av at ein ikkje skulle bruke "kjønna språk" om Gud etc. Novel! Ljos. Her er vi inne på veldig mystiske ting. Dersom ein er litt "vanleg" protestant, kan ein seie "ljos er ein fin metafor som gjev oss innsikt". Bibelen brukar ofte ljos p...
Comments
Post a Comment